Historien vår
Bakgrunn
Den første Steinerskolen ble etablert høsten 1919 i Tyskland. En forretningsmann fra Stuttgart, Emil Molt, hadde engasjert seg for en reform av hele delstatens skolesystem etter første verdenskrig. Da dette slo feil, stilte han midler og lokaler til disposisjon for å starte en skole for barna til arbeiderne på sigarettfabrikken Waldorf Astoria. Rudolf Steiner ble bedt om å lede lærerkollegiet og om å utvikle ideer til skolens pedagogikk.
I Tyskland og de fleste andre land har Steinerskolene beholdt betegnelsen Waldorfskoler, mens den første norske Steinerskolen, som ble startet i Oslo i 1926, fikk navn etter pedagogikkens grunnlegger og ble hetende Rudolf Steinerskolen i Oslo. I 1929 ble Rudolf Steinerskolen i Bergen etablert. Frem til 1971 fantes kun to Steinerskoler i Norge. På 70- og 80-tallet ble det grunnlagt en rekke nye skoler fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
Det er 34 steinerskoler i Norge, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
Steinerskolene i Norge har over 5000 elever og rundt 800 lærere. På verdensbasis er det over 1000 steinerskoler i 64 land, og med det er steinerskolen verdens største friskolebevegelse. (kilde: Steinerskoleforbundet, 2023)
Lenker:
Steinerskoleforbundet – De norske Steinerskolenes interesseorganisasjon
Steinerskolenes foreldreforbund – Steinerskoleforeldrenes interesseorganisasjon
Steinerhøyskolen (Oslo) – Utdanning innenfor steinerpedagogikk
Oslokursene – Fagdidaktisk tilbud for lærere samt grunnkurs i steinerpedagogikk.
Milepæler
Steinerskolen i Bergen startet opp med førsteklasse i en privat villa i Kalvedalsveien. Lærer var Borghild Tunold.
Skolen leide seg inn i en gammel villa på SeiersBjerget. En langsom vekst i beskyttede omgivelser.
Så flyttet skolen over til større lokaler i Vestre Torvgate. En leiegård midt i byen, uten egen skoleplass. Tidens økonomiske problemer rammet også skolen, men den levde gjennom dem.
Et eget hus på Villaveien 5 på Nygårdshøydenble kjøpt og innredet til skole. På denne tiden begynte miljøet omkring skolen å blomstre, særlig tok foreldreaktivitetene seg opp. Men også her ble plassen etterhvert for liten..
I Rieber Mohns vei 15 fant skolen en blivende sted, hvor den kunne utvide til ungdomsskole og feire sitt 40-årsjubileum i egne bygninger. I 1970 fikk skolen økonomisk støtte gjennom Privatskoleloven
Villaen i Rieber Mohnsvei 7 ble overtatt i 1984 og tatt i bruk som skole ca 1985
Det Blå Huset ble ferdigstilt. Det inneholder grupperom for helsepedagogiske fag, Helsesøsters kontor, en stor eurytmisal og en forelesningssal som primært brukes til fysikk- og kjemiundervisning.
Når det er Julemarked ved skolen brukes det store eurytmirommet til å vise frem hva det arbeides med på de forskjellige klassetrinnene, med eksempler fra undervisningen og utstilte elevarbeider.
Skolen utvidet igjen. I tillegg til Lyssalen ble det bygget nytt administrasjonsbygg med plass til 3 klasserom for videregående trinn, nytt skolekjøkken samt et nytt eurytmirom