Barnetrinnet
Trinn for trinn
1.klasse : Kronåret
6-åringen er i ferd med å avslutte sin første 7-års fase. Det er en sårbar og samtidig kraftfull overgangstid. Dette er ikke tiden for å innføre noe helt nytt, men tiden for å sette kronen på verket.
Mestring av fysiske utfordringer og å trene på å fungere i en gruppe er stikkordet. I skolefritidsordningen møter barnet det kjente fra barnehagen bl.a. fri lek ute og inne sammen med andre barn av ulik alder.
I kjernetiden (skoletiden) gir vi dem større utfordringer: Lange turer i skog og mark, ringleker, håndverksoppgaver, håndarbeid, baking, tegning og maling, dramatisering og syngespill. Daglig eventyrfortelling gir næring til lek og utvikling. Slik stimulerer vi fantasikreftene og den motoriske utviklingen.
Samtidig trener vi opp evnen til å fungere i en gruppe og ta hensyn til gruppens behov også. Slik legges et solid fysisk, følelsesmessig og sosialt grunnlag for mer skolepreget læring fra 2. klasse og oppover. To dager i uken er 1. klasse på tur til Langeskogen eller andre steder.
2.klasse : Eventyrenes verden
Fortellerstoffet i 2. klasse er hentet ut fra eventyrenes verden. Barnets fantasikrefter er store i denne alderen. I eventyrene er alt mulig og læreren tar elevene med inn i en frodig billedverden der de lett kjenner seg igjen i kreftene og skikkelsene som rår. Den faglige læringen starter med formtegning.
Når evnen til å tegne krumme og rette linjer i ulike mønstre er oppøvet, faller det lettere for barna å forme bokstaver og tall. På en fantasifull og billedlig måte introduseres bokstaver og tall, ofte gjennom fortellinger fra eventyrene. Alle elevene får de samme inntrykkene. Etterpå gir de ulike uttrykk tilbake til verden når de bearbeider fortellingene gjennom bilder de lager. Stikkord for 2. klasse er klassefellesskap, formforståelse, fargeopplevelse, fargeinnlevelse, språkforming og rytme.
Elevene lærer å strikke og får smake på ulike språk som engelsk og tysk gjennom sanger, vers, leker og enkle setninger. Sang og musikk, bevegelse og rytme er en selvfølgelig del av skolehverdagen. De møter også bevegelsesformen eurytmi.
For å fremme elevenes indre modning vektlegger vi fysisk, følelsesmessig og sosial læring og unngår å forsere den intellektuelle læringen. En dag i uken er 2. klasse på Langegården.
3.klasse : Fablenes, Legendenes og natursagnenes verden
3. klasse er undringens år. Åtteåringen undrer seg over alt den ser og hører. Undringen har en egenkvalitet og skal ikke nødvendigvis besvares. Det er viktig å ivareta og støtte opp under barnets undring og nysgjerrighet på livet.
Lærerens oppgave er å formidle at barnet trengs og har en plass i verden, uten nødvendigvis å si dette direkte. Gjennom legendene og fablene lærer barna om ulike måter å forholde seg til hverandre og verden i sin helhet. De sterke bildene bringer viktige moralske impulser inn i barnas liv uten å moralisere. Her legges kimen til at barnet kan få et indre ønske om å virke positivt inn i verden.
Stikkord for 3. klasse er linjeføring og tallforståelse. Gjennom rytme og bevegelse lærer de gangetabellen. De leker butikk og lærer titallsystemet og veksling (menteregning) gjennom praktisk erfaring.
I male- og tegneundervisningen øves det på å la detaljene tre mer fram og å sette bildene inn i en sammenheng. Elevene lærer å hekle, hente opp løkker og føre dem videre, - akkurat som de henter opp ord og danner setninger. En dag i uken er 3. klasse på tur til Langeskogen.
4.klasse : Skapelsen og Uryrkene
De frodige fantasikreftene avtar noe i styrke. Barna ser seg selv atskilt fra verden og kan ha dype følelsesmessige reaksjoner på det. Barnet vurderer relasjonene det har med andre og reflekterer over dem. Barna kan oppleve tvil og ensomhetsfølelse. Etter hvert oppstår en ny form for våkenhet og bevissthet som gir grunnlag for en ny blomstring. Barnet uvikler en bevissthet om sitt eget jeg, begynnelsen på en ny fase i livet.
Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker, og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev, og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott.
I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning. I musikk får barna undervisning i strykeinstrumenter. Fagene engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre. Elevene svømmer en gang i uken hele året. Klassen pleier å dra på en to dagers fisketur for å oppleve et av uryrkene i praksis.
Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker, og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev, og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott.
I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning. I musikk får barna undervisning i strykeinstrumenter. Fagene engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre. Elevene svømmer en gang i uken hele året. Klassen pleier å dra på en to dagers fisketur for å oppleve et av uryrkene i praksis.
5.klasse : Norrøn mytologi, lokalgeografi og zoologi
Elevene utvikler nå en stadig sterkere indre selvstendighet. Denne møtes på dette klassetrinnet med mer objektive tilnærminger og fremstillinger. Mens naturen ble skildret på mytiske og poetiske måter i småklassene, er det nå en objektiv iakttakelse som tilstrebes for naturfaget i 5.klasse. Kjærligheten til naturen som skal ha blitt opparbeidet i småklassene, danner nå grunnlaget for kunnskapstilegnelsen.
I geografi danner grundige iakttakelser av nærmiljøet basis for den første Norgesgeografien. I den norrøne mytologien møter elevene skapelsen fra en annen vinkel enn i fjor. Halvt mytisk, halvt historisk stiger fortiden frem. De kraftfulle bildene møter elevenes egne nyvunnede krefter på en fruktbar måte. Ofte lar klassen dette munne ut i et skuespill for skolen.
Norgeshistorie blir en naturlig forlengelse av denne perioden. Skriving, lesing og grammatikk øves videre og matematikken utvides med brøkregning. Engelsk- og tyskundervisningen beveger seg fra den mer muntlige form til å omfatte flere skriftlige øvelser. I musikk innføres blokkfløyte. Mens bevegelse på tidligere trinn inngikk som integrert del av undervisningen, innføres nå et eget gymnastikkfag.
Klassen pleier å dra på Mostraspelet for å oppleve norgeshistorien dramatisert.
6.klasse : De store kulturepoker, botanikk og sløyd
Elevene befinner seg på dette alderstrinnet i en harmonisk balanse mellom barndommens letthet og pubertetens tyngde. Lettheten er fremdeles fremherskende, og med luftige sprang beveger klassen seg fra epoke til epoke i vår kulturhistorie: Den gammel-indiske, den persiske, og den egyptisk-kaldeiske kultur og frem til den greske kulturepoke.
I den greske epoken møter elevene en klarhet, skjønnhet og harmoni som i særlig grad nærer deres egen utvikling på dette trinnet. I naturfag er hovedtema botanikk, et fag som vies stor oppmerksomhet på dette trinnet.
Geografien utvides til å omfatte Norden, mens norskundervisningen særlig knyttes til orienteringsfagene. Regningen utvides med blandede tall og desimalbrøk (komma). Tysk og engelsk undervises fra tekster og skuespill, og det arbeides mer inngående med dramatikk.
Sløydfaget innføres og passer godt inn sammen med botanikk og trelære.
7.klasse : Romerstaten, fysikk og geologi
I 12-års alderen passerer barnet igjen et av krisepunktene i sin utvikling. Puberteten setter inn og verden skal erobres på ny – denne gangen ut fra en egen forståelse av sammenhengene. Dette er tiden for heftige diskusjoner, høylytte protester eller høyrøstet tilslutning. I løpet av dette året lander de fleste av elevene trygt på jorden. Noen får en gradvis og behagelig ankomst, mens andre lander med et brak.
Fast grunn får de alle under føttene før eller senere, og dermed nye muligheter til å orientere seg i verden. Tenkningen er modnet og de har stor glede av å oppdage lovmessigheter og årsakssammenhenger. Sansen for å eksperimentere er også sterk.
Helt nye fag blir introdusert, slik som fysikk, geologi, grammatisk analyse og bokstavregning. I historie hører elevene om Romas tilblivelse og utvikling. Den handler om den enkeltes innsats i det offentlige liv, kampen og striden som formet romerstaten og ikke minst om lover som ble skapt for å sikre rettferdighet.
Dette gir næring til deres egen utvikling for å finne et nytt, individuelt ståsted i verden. Geografien utvides til å omfatte Europa, og i norsk får elevene skrive sine første stiler. I engelsk og tysk brukes historiske og skjønnlitterære tekster.
1.klasse :
Kronåret
6-åringen er i ferd med å avslutte sin første 7-års fase. Det er en sårbar og samtidig kraftfull overgangstid. Dette er ikke tiden for å innføre noe helt nytt, men tiden for å sette kronen på verket.
Mestring av fysiske utfordringer og å trene på å fungere i en gruppe er stikkordet. I skolefritidsordningen møter barnet det kjente fra barnehagen bl.a. fri lek ute og inne sammen med andre barn av ulik alder.
I kjernetiden (skoletiden) gir vi dem større utfordringer: Lange turer i skog og mark, ringleker, håndverksoppgaver, håndarbeid, baking, tegning og maling, dramatisering og syngespill. Daglig eventyrfortelling gir næring til lek og utvikling. Slik stimulerer vi fantasikreftene og den motoriske utviklingen.
Samtidig trener vi opp evnen til å fungere i en gruppe og ta hensyn til gruppens behov også. Slik legges et solid fysisk, følelsesmessig og sosialt grunnlag for mer skolepreget læring fra 2. klasse og oppover. To dager i uken er 1. klasse på tur til Langeskogen eller andre steder.
2.klasse :
Eventyrenes verden
Fortellerstoffet i 2. klasse er hentet ut fra eventyrenes verden. Barnets fantasikrefter er store i denne alderen. I eventyrene er alt mulig og læreren tar elevene med inn i en frodig billedverden der de lett kjenner seg igjen i kreftene og skikkelsene som rår. Den faglige læringen starter med formtegning.
Når evnen til å tegne krumme og rette linjer i ulike mønstre er oppøvet, faller det lettere for barna å forme bokstaver og tall. På en fantasifull og billedlig måte introduseres bokstaver og tall, ofte gjennom fortellinger fra eventyrene. Alle elevene får de samme inntrykkene. Etterpå gir de ulike uttrykk tilbake til verden når de bearbeider fortellingene gjennom bilder de lager. Stikkord for 2. klasse er klassefellesskap, formforståelse, fargeopplevelse, fargeinnlevelse, språkforming og rytme.
Elevene lærer å strikke og får smake på ulike språk som engelsk og tysk gjennom sanger, vers, leker og enkle setninger. Sang og musikk, bevegelse og rytme er en selvfølgelig del av skolehverdagen. De møter også bevegelsesformen eurytmi.
For å fremme elevenes indre modning vektlegger vi fysisk, følelsesmessig og sosial læring og unngår å forsere den intellektuelle læringen. En dag i uken er 2. klasse på Langegården.
3.klasse :
Fablenes, Legendenes og natursagnenes verden
3. klasse er undringens år. Åtteåringen undrer seg over alt den ser og hører. Undringen har en egenkvalitet og skal ikke nødvendigvis besvares. Det er viktig å ivareta og støtte opp under barnets undring og nysgjerrighet på livet.
Lærerens oppgave er å formidle at barnet trengs og har en plass i verden, uten nødvendigvis å si dette direkte. Gjennom legendene og fablene lærer barna om ulike måter å forholde seg til hverandre og verden i sin helhet. De sterke bildene bringer viktige moralske impulser inn i barnas liv uten å moralisere. Her legges kimen til at barnet kan få et indre ønske om å virke positivt inn i verden.
Stikkord for 3. klasse er linjeføring og tallforståelse. Gjennom rytme og bevegelse lærer de gangetabellen. De leker butikk og lærer titallsystemet og veksling (menteregning) gjennom praktisk erfaring.
I male- og tegneundervisningen øves det på å la detaljene tre mer fram og å sette bildene inn i en sammenheng. Elevene lærer å hekle, hente opp løkker og føre dem videre, - akkurat som de henter opp ord og danner setninger. En dag i uken er 3. klasse på tur til Langeskogen.
4.klasse :
Skapelsen og Uryrkene
De frodige fantasikreftene avtar noe i styrke. Barna ser seg selv atskilt fra verden og kan ha dype følelsesmessige reaksjoner på det. Barnet vurderer relasjonene det har med andre og reflekterer over dem. Barna kan oppleve tvil og ensomhetsfølelse. Etter hvert oppstår en ny form for våkenhet og bevissthet som gir grunnlag for en ny blomstring. Barnet uvikler en bevissthet om sitt eget jeg, begynnelsen på en ny fase i livet.
Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker, og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev, og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott.
I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning. I musikk får barna undervisning i strykeinstrumenter. Fagene engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre. Elevene svømmer en gang i uken hele året. Klassen pleier å dra på en to dagers fisketur for å oppleve et av uryrkene i praksis.
Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker, og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev, og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott.
I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning. I musikk får barna undervisning i strykeinstrumenter. Fagene engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre. Elevene svømmer en gang i uken hele året. Klassen pleier å dra på en to dagers fisketur for å oppleve et av uryrkene i praksis.
5.klasse :
Norrøn mytologi, lokalgeografi og zoologi
Elevene utvikler nå en stadig sterkere indre selvstendighet. Denne møtes på dette klassetrinnet med mer objektive tilnærminger og fremstillinger. Mens naturen ble skildret på mytiske og poetiske måter i småklassene, er det nå en objektiv iakttakelse som tilstrebes for naturfaget i 5.klasse. Kjærligheten til naturen som skal ha blitt opparbeidet i småklassene, danner nå grunnlaget for kunnskapstilegnelsen.
I geografi danner grundige iakttakelser av nærmiljøet basis for den første Norgesgeografien. I den norrøne mytologien møter elevene skapelsen fra en annen vinkel enn i fjor. Halvt mytisk, halvt historisk stiger fortiden frem. De kraftfulle bildene møter elevenes egne nyvunnede krefter på en fruktbar måte. Ofte lar klassen dette munne ut i et skuespill for skolen.
Norgeshistorie blir en naturlig forlengelse av denne perioden. Skriving, lesing og grammatikk øves videre og matematikken utvides med brøkregning. Engelsk- og tyskundervisningen beveger seg fra den mer muntlige form til å omfatte flere skriftlige øvelser. I musikk innføres blokkfløyte. Mens bevegelse på tidligere trinn inngikk som integrert del av undervisningen, innføres nå et eget gymnastikkfag.
Klassen pleier å dra på Mostraspelet for å oppleve norgeshistorien dramatisert.
6.klasse :
De store kulturepoker, botanikk og sløyd
Elevene befinner seg på dette alderstrinnet i en harmonisk balanse mellom barndommens letthet og pubertetens tyngde. Lettheten er fremdeles fremherskende, og med luftige sprang beveger klassen seg fra epoke til epoke i vår kulturhistorie: Den gammel-indiske, den persiske, og den egyptisk-kaldeiske kultur og frem til den greske kulturepoke.
I den greske epoken møter elevene en klarhet, skjønnhet og harmoni som i særlig grad nærer deres egen utvikling på dette trinnet. I naturfag er hovedtema botanikk, et fag som vies stor oppmerksomhet på dette trinnet.
Geografien utvides til å omfatte Norden, mens norskundervisningen særlig knyttes til orienteringsfagene. Regningen utvides med blandede tall og desimalbrøk (komma). Tysk og engelsk undervises fra tekster og skuespill, og det arbeides mer inngående med dramatikk.
Sløydfaget innføres og passer godt inn sammen med botanikk og trelære.
7.klasse :
Romerstaten, fysikk og geologi
I 12-års alderen passerer barnet igjen et av krisepunktene i sin utvikling. Puberteten setter inn og verden skal erobres på ny – denne gangen ut fra en egen forståelse av sammenhengene. Dette er tiden for heftige diskusjoner, høylytte protester eller høyrøstet tilslutning. I løpet av dette året lander de fleste av elevene trygt på jorden. Noen får en gradvis og behagelig ankomst, mens andre lander med et brak.
Fast grunn får de alle under føttene før eller senere, og dermed nye muligheter til å orientere seg i verden. Tenkningen er modnet og de har stor glede av å oppdage lovmessigheter og årsakssammenhenger. Sansen for å eksperimentere er også sterk.
Helt nye fag blir introdusert, slik som fysikk, geologi, grammatisk analyse og bokstavregning. I historie hører elevene om Romas tilblivelse og utvikling. Den handler om den enkeltes innsats i det offentlige liv, kampen og striden som formet romerstaten og ikke minst om lover som ble skapt for å sikre rettferdighet.
Dette gir næring til deres egen utvikling for å finne et nytt, individuelt ståsted i verden. Geografien utvides til å omfatte Europa, og i norsk får elevene skrive sine første stiler. I engelsk og tysk brukes historiske og skjønnlitterære tekster.